Hvilke valg tar du i livet ditt?

Min venn, den tidligere olympiske mester i skiskyting, Eirik Kvalfoss, er an av mine beste leverandører av gode historier på nettet.  I dag mailet han meg følgende historie vi alle har godt av å lese:

Thomas er den typen du elsker å hate. Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si. Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: “Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger”. Han er en naturlig inspirator. Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.

Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og spurte ham: “Hvordan gjør du det?” Thomas svarte: “Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag. Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør. Jeg velger å være i godt humør. Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom fra det. Jeg velger å ta lærdom fra det. Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet. Jeg velger de positive sidene i livet.

“Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt,” protesterte jeg. “Det er det,” sa Thomas, “Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg. Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene. Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør. Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør. Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv.

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt. Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv. Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det. Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke, med et fall på 20 meter fra en radiomast. Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen.

Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken. Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: “Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?” Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk  i hodet på ham under ulykken. “Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter,”svarte Thomas. “Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve.” “Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?” spurte jeg.

Thomas fortsatte; “Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og  jeg så uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene  deres sto det skrevet: “Han er dødsens”. Jeg visste at jeg måtte gjøre noe.” “Hva gjorde du da?” spurte jeg. “Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg”,sa Thomas. “Hun spurte om jeg var allergisk for noe. “Ja,” svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt. Jeg trakk pusten og ropte: “Tyngdekraften”. Gjennom latteren deres sa jeg til dem: “Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død.”

Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men også på grunn av sin fantastiske holdning. Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt.

Holdning er, tross alt, ALT. Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag den morgendagen du bekymret deg for i går.

Egil

Ukens Ordtak:  Vær den første til å le av deg selv – før andre gjør det.

Gratulerer med gull i Vancouver – Norge!

GRATULERER Norge. Med spesiell interesse for det mentale og taktiske har jeg kost meg med idrett på høyt nivå i 14 dager.

Tora Bergers uttalelse om at hun allerede i ungdomskolen skrev en stil om sin målsetting som var gull i olympiaden i 2010 fasinerte meg.

Målet var konkret, bevisst, høyt, synlig og tidsbestemt. Hun vant gull. Det er loven om tiltrekning i praksis. Min setning:”Du må være før du begynner, og begynne før du blir

Northug det samme. Han reiste til Vancouver med uttalte mål om å vinne olympisk gull. Han klarte det,
og frigjorde hemningsløst med kraft når det var nødvendig.

Andre utøvere reiste med målsetning om at de håpet på at ville gå så bra som mulig. De frigjorde ikke noe ekstra og havnet langt bak.

Northug ville med bedre smurte ski muligens hatt enda en medalje. Han ville i hverfall vunnet løpet der han ble tråkket ned bakfra av en svensk utøver slik at staven brakk.

Svensken vant gullet rett etterpå.(han burde vært disket spør du meg ) Her ble det en debatt om Northugs oppførsel! Sliten, trøtt, sint, skuffet og forbannet (med rette) lønner det seg å la være å uttale seg til pressen, før man får tenkt seg om, og akseptert situasjonen. Klokt av Northug.

Marit Bjørgen var fenomenal. Hun hadde også klar målsetting, å vinne gull. Hun vant tre. Var skiene
gode nok da hun slet seg til bronse? Var taktikken god nok da hun fikk sølv?

En time med syklisten Evald Boassen Hagen ville kanskje hjulpet – men bevares, for en prestasjon.
Gratulerer.

Gratulerer også til alle de som fikk medaljer, og spesiellt de som vant gull.  Legg merke til at jeg sa, “fikk medaljer”. – ” Man vinner aldri en sølvmedalje, man taper gull” – “Den som vinner sølv, vil alltid forbli en taper”. Sølv er trøstemedalje for de som ikke vinner, og må være en spore til enda bedre innsats neste gang.

Enten selger du en vare, eller så selger du ikke.  Enten får du jobben du søker, eller du får den ikke.
Ingen kan leve av “nesten” å ha klart det.  Andre, tredje, og fjerdeplasser er veldig bra prestasjoner men du får ikke noe i lønningsposen av det.  Hadde Norge fått 20 sølvmedaljer i Vancouver, ville det blitt kalt for en fiasko.

Hva med alle de andre utøverne i Vancouver? Var den norske troppen for stor? Var det mange som
ikke hadde noe der å gjøre?  Fikk de resultater som de planla?

Den finske treneren for norske skihopperne sa tydelig  før lekene at vi kun kunne få en medalje, i laghopp.

Han fikk rett. Han skapte ikke “tro-på-at-det-er-mulig-kultur“. Desverre. Det heter selvoppfyllende profeti.

Ellers var det en rekke utøvere som uttalte at de hadde nådd målet ved bare kvalifisere seg til lekene. En var veldig godt fornøyd med å ha fått være med på OL-sirkuset.

En ishockeyspiller var lykkelig bare fordi han fikk være med å spille mot Canada! Ishocky-gutta var forøvrig fornøyd, de vant ikke en eneste kamp!

En utøver i kjelke/skeleton var fornøyd. Hun unngikk å bli helt sist!

Hvorfor hadde skihopperne forskjellige farger på drakten når de hopper for Norge? Var skøyteløperne mer sorte, enn rød,hvite og blå? Hvorfor avsluttet ikke de sympatiske curling-gutta med rød, hvite og blå klovebukser? De brukte rød,hvite og sølv-fargede bukser! ( og fikk sølv). Hvorfor var hovedantrekket til norske utøvere sølvfarget?

Uniformering, norske flagg på brystet, rødt, hvitt og blått er en viktig mental styringsimpuls. Selv om vi slår svenskene i noen øvelser, er det aldri i tvil om hvem som er svenske utøvere, de er blå og gule.

Heldigvis hadde hadde alle våre langrennsløperne og skiskyttere skikkelig rødfargede skidresser. Det var aldri tvil om hvor de kom fra. De kom fra Norge,de var best, og reddet vår i vinteridrettsære.

GRATULERER NORGE.

Egil.

Ukens ordtak: De to vanskeligste ting å mestre i tilværelsen er nederlag og suksess.