Fotballklubben Brann – Et BUNNLAG!

I min forrige blogg skrev jeg litt om å blande seg med, lære av, og tenke som “de beste”.

I en rekke tidligere blogger har jeg beskrevet temaet. Derfor blir jeg lei meg på utøveres vegne når ledere/trenere fremdeles ikke har skjønt hvordan vår hverdag, våre prestasjoner, påvirkes av tankens kraft.  Alle snakker om at “det sitter på det mentale plan”, men kan tydeligvis lite eller ingen ting om det.

Fotballklubben Brann har denne våren hatt mye “utur”. Stang ut, istedet for stang inn – som det heter på fotballspråket. Treneren, Steinar Nilsen måtte slutte og assistenttreneren har nå overtatt laget.

Brann møtte i helgen Hønefoss, og tapte kampen på grunn av to uheldige selvmål, og laget ligger nå på nedrykksplass. Ifølge VG uttaler asstenttreneren følgende: “VI MÅ NÅ TENKE SOM ET BUNNLAG” og han vil at alle innbyggerne i Bergen skal tenke likedant. !!!??

Er det motiverende for en fotballspiller som trener så mye for å bli best, og måtte tenke som “et bunnlag”?  Det er ingen energi i å tenke seg “som et bunnlag”. Det er et faktum, at de at de pr dags dato legger nest sist på tabellen. Denne realiteten må aksepteres, men man må allikevel tørre å tenke stort.

Uansett hvordan du har i øyeblikket må du akseptere situasjonen, og tillate deg fortsatt “å tenke stort”.  Derfor har jeg nedenfor tenkt et lite scenario, hvor jeg nå har blitt den nye treneren i Brann, og journalisten stiller sitt spørsmål.

Spørsmål: “Egil Søby, du er nå den nye treneren i Brann. Brann ligger på nedrykksplass, 10 poeng etter 13 kamper. Hva tenker du om det ?”

Svar:”Brann har alt som skal til for å være et topplag. Kultur for toppidrett, mange gode spillere, et flott stadion og et flott, spennende, krevende publikum. Brann har i år ikke hatt de berømte marginene på sin side.

Fotball er, som Drillo har sagt, en tilfeldig idrett. Ikke minst så vi det nå mot Hønefoss hvor Brann “hjalp” dem til seier med to selvmål.

Min oppgave i Brann blir å få ALLE i klubben til Å TENKE SOM ET TOPPLAG. Vi må tenke som de beste, trene som de beste, og skape en TRO PÅ AT VI ER BEST.

Vi må akseptere tabellsituasjonen, glemme “gårdsdagen”, maksimere “nuet”, å tenke fremover. Kan vi vinne en kamp – kan vi vinne alle kamper. Om vi ikke vinner alle, så vinner vi mange som i år vil gi oss en god plassering på øvre halvdel av tabellen.

Målet neste år er allerede klart, det blir å vinne GULL. Allerede nå må guttas hjerne venne seg til tanken. Jeg gleder meg til trenerjobben. Gutta er gode nok, vi skal bare få det ut. Bergenspublikum kan bare glede seg. Dette blir gøy.”

Egil.

Ukens ordtak: “En som gir opp vinner aldri.- En VINNER gir aldri opp

Team – Miljø – Forbilder!

HEMMELIGHETEN ER Å LÆRE AV DE BESTE.

I min bok “Det sitter mellom ørene” (2002-utsolgt) skrev jeg et kapittel om verdien av å være i riktig miljø.  Min klubb, Tønsberg Kajakk Klubb har i år 75 års jubileum, derfor dette sitat fra boken som en hyllest. Sitat:

Denne boken handler om å omgåes de rette menneskene. Om riktig “valg” av foreldre, riktig “valg” av lærere, trenere, nabostrøk og sosialt miljø. Om å sette seg mål og ta konsekvenser av det.

Jeg var ekstremt heldig med valg av foreldre og ekstremt heldig med valg av treningsmiljø i min kajakklubb. Klubbhuset ble stedet jeg alltid var når jeg ikke var hjemme. Alle hadde egen nøkkel til klubbhuset med tilhørende treningsrom. Vi trente, leste lekser og hadde fester med dans og moro der.

I klubben var det “noen gamle” som hadde deltatt i Olympiske leker i Helsingfors i 1952. De hadde internasjonal erfaring og fart i kajakken. Den viktigste i klubbmiljøet var Rolf Olsen. Han fikk 6. plass i OL i Roma i 1960 og tilhørte den internasjonale eliten. Det å få trene med han fra jeg var 15 år gammel ga grunnlaget for min karriere.

Det handlet om å sette seg høye mål, og om å ta konsekvensene av det. Hardt arbeid. Og like viktig, jeg hadde en jeg kunne ETTERLIGNE. Han lærte meg å bryte smerteterskelen. Miljøet gjorde at vi i vår lille klubb i kjølvannet av Rolf fikk flere padlere på internasjonalt høyt nivå. Vi fikk gullmedaljer i EM,VM og OL samt mange sølv og bronsemedaljer.

Rolf var utrolig til å stimulere oss. Han gjorde oss gode, som igjen gjorde at han ble bedre. Vi støttet hverandre, presset hverandre, testet fart mot hverandre, og unte hverandre suksess. Vi etterlignet Rolf, vårt forbilde, og tilslutt slo vi han. Rolf Olsen sa det,  vår trener Stein Johnson sa det, Kjell Schou Andreassen sa det, Nils Arne sier det og har fått æren for det, og referer til Kon Fu Tse (400 år f. kr.):

DEN VIKTIGSTE FORUTSETNING FOR Å OPPNÅ FREMGANG OG SUKSESS, ER INDERLIG Å UNNE ANDRE SUKSESS.

Egil.

Ukens Ordtak: “Livet skal ikke begripes, det skal gripes.”