Gratulerer med gull i Vancouver – Norge!

GRATULERER Norge. Med spesiell interesse for det mentale og taktiske har jeg kost meg med idrett på høyt nivå i 14 dager.

Tora Bergers uttalelse om at hun allerede i ungdomskolen skrev en stil om sin målsetting som var gull i olympiaden i 2010 fasinerte meg.

Målet var konkret, bevisst, høyt, synlig og tidsbestemt. Hun vant gull. Det er loven om tiltrekning i praksis. Min setning:”Du må være før du begynner, og begynne før du blir”

Northug det samme. Han reiste til Vancouver med uttalte mål om å vinne olympisk gull. Han klarte det,
og frigjorde hemningsløst med kraft når det var nødvendig.

Andre utøvere reiste med målsetning om at de håpet på at ville gå så bra som mulig. De frigjorde ikke noe ekstra og havnet langt bak.

Northug ville med bedre smurte ski muligens hatt enda en medalje. Han ville i hverfall vunnet løpet der han ble tråkket ned bakfra av en svensk utøver slik at staven brakk.

Svensken vant gullet rett etterpå.(han burde vært disket spør du meg ) Her ble det en debatt om Northugs oppførsel! Sliten, trøtt, sint, skuffet og forbannet (med rette) lønner det seg å la være å uttale seg til pressen, før man får tenkt seg om, og akseptert situasjonen. Klokt av Northug.

Marit Bjørgen var fenomenal. Hun hadde også klar målsetting, å vinne gull. Hun vant tre. Var skiene
gode nok da hun slet seg til bronse? Var taktikken god nok da hun fikk sølv?

En time med syklisten Evald Boassen Hagen ville kanskje hjulpet – men bevares, for en prestasjon.
Gratulerer.

Gratulerer også til alle de som fikk medaljer, og spesiellt de som vant gull.  Legg merke til at jeg sa, “fikk medaljer”. – ” Man vinner aldri en sølvmedalje, man taper gull” – “Den som vinner sølv, vil alltid forbli en taper”. Sølv er trøstemedalje for de som ikke vinner, og må være en spore til enda bedre innsats neste gang.

Enten selger du en vare, eller så selger du ikke.  Enten får du jobben du søker, eller du får den ikke.
Ingen kan leve av “nesten” å ha klart det.  Andre, tredje, og fjerdeplasser er veldig bra prestasjoner men du får ikke noe i lønningsposen av det.  Hadde Norge fått 20 sølvmedaljer i Vancouver, ville det blitt kalt for en fiasko.

Hva med alle de andre utøverne i Vancouver? Var den norske troppen for stor? Var det mange som
ikke hadde noe der å gjøre?  Fikk de resultater som de planla?

Den finske treneren for norske skihopperne sa tydelig  før lekene at vi kun kunne få en medalje, i laghopp.

Han fikk rett. Han skapte ikke “tro-på-at-det-er-mulig-kultur“. Desverre. Det heter selvoppfyllende profeti.

Ellers var det en rekke utøvere som uttalte at de hadde nådd målet ved bare kvalifisere seg til lekene. En var veldig godt fornøyd med å ha fått være med på OL-sirkuset.

En ishockeyspiller var lykkelig bare fordi han fikk være med å spille mot Canada! Ishocky-gutta var forøvrig fornøyd, de vant ikke en eneste kamp!

En utøver i kjelke/skeleton var fornøyd. Hun unngikk å bli helt sist!

Hvorfor hadde skihopperne forskjellige farger på drakten når de hopper for Norge? Var skøyteløperne mer sorte, enn rød,hvite og blå? Hvorfor avsluttet ikke de sympatiske curling-gutta med rød, hvite og blå klovebukser? De brukte rød,hvite og sølv-fargede bukser! ( og fikk sølv). Hvorfor var hovedantrekket til norske utøvere sølvfarget?

Uniformering, norske flagg på brystet, rødt, hvitt og blått er en viktig mental styringsimpuls. Selv om vi slår svenskene i noen øvelser, er det aldri i tvil om hvem som er svenske utøvere, de er blå og gule.

Heldigvis hadde hadde alle våre langrennsløperne og skiskyttere skikkelig rødfargede skidresser. Det var aldri tvil om hvor de kom fra. De kom fra Norge,de var best, og reddet vår i vinteridrettsære.

GRATULERER NORGE.

Egil.

Ukens ordtak: De to vanskeligste ting å mestre i tilværelsen er nederlag og suksess.