Ingen blir bedre av kjeft.

Marit Breivik: “Ingen blir bedre av kjeft.”

Tenk om norske fotballtrenere kunne lære litt av Marit Breivik.

For åpen scene, midt i beste TV sendetid klager trenerne på sine spillere i eliteserien.  

Spillende trener, Martin Andresen i Vålerenga slakter medspillere.  Direkte TV-bilder viser et ansiktsuttrykk og kroppspråk som kan skremme vettet av hvem som helst.  Fotball ser ikke gøy ut.  

Trener Ketil Rekdal i Ålesund kritiserer sine egne med: “en prestasjon av mine spillere å tape mot Bodø-Glimt”. For ikke mange uker siden fikk en Ålesund-spiller kjeft på direkten  så ljomet i hele Norge. 

Andresen og Rekdal er desverre ikke alene.  Mange eksempler kan hentes frem.  Det verste er at en rekke trenere i aldersbestemte klasser ser   “og lærer”  Etter å ha vært “far”, på sidelinja – og faktisk også tilstede på det flotte arrangementet Norway Cup på Ekeberg ved flere anledninger  er en rekke skremmende situasjoner mellom trener/utøver opplevd.

Er Viking, Ålesund, Vålerenga blitt bedre med lederstilen??  Det er interessant at en profesjonell fotballjournalist i Aftenposten (Robert Veiåker Johansen ??)  for noen uker siden  kritiserte kvaliteten på norsk fotball til å være så dårlig at han vurderte om det var verdt å kaste bort fritiden på det.

Hva med forbilderollen?    Skal det ikke kjeftes ?   Skal ikke utøvere, medarbeider, barn tåle kritikk.?  Skal ikke Synnøve Svabø ha kritikk for det de fleste mente,  at hun ødela hele GrandPrix-festen fra Moskva med med sine slurvete kommentarer ?

Selvfølgelig kan  det kjeftes og kritiseres. Taushet er det verste for en medarbeider , et barn, en idrettsutøver eller radioreferent. Kjeft/kritikk skal gis direkte til vedkommende der og da, ikke på et fellesmøte i slutten av uke. Kjeft/kritikk skal gis internt, ikke bli utlevert i media.  Det er mange måter å si at man ikke er fornøyd på.

Ros skal også gies der og da, men ROS kan godt gjentas på fellesmøte eller til media.

Kjeft skal gå på sak, ikke på person.:

” jobben du gjorde var for dårlig, du er bra – jeg tror på deg, prøv igjen – neste gang klarer du det”

De trenere som virkelig har skapt internasjonale resultater i Norge tilhører ikke kjefte/smell-kulturen.  Heller tvert imot:  De har satt krav,  skapt trygghet,  kritisert på sak,   gitt ros til person, skapt “tro-kultur” og  motivert utøvere  til ekstreme prestasjoner.

Våre flotte håndballjenter er ikke Verdens-, europa- og olympiske mestere fordi de har fått mye kjeft…

Vår fantastiske spydkaster Andreas Torkildsen  kaster ikke spydet til 2 stk OL-gull av frykt for kjeft, nei han kaster spydet av ren idrettsglede.

Jeg vil bare minne om BESTEMORS LOV:

” GI BARNA KJÆRLIGHET NÅR DE MINST FORTJENER DET”

Nyt maiværet..        Egil.