Jeg har lyst til å minne alle tvilerne på tankens kraft, selvoppfyllende profetier og den universielle lov, på følgende opplevelse under vinterOL i 1980.
Sovjetunionen hadde i en årrekke vært uovervinnelige i ishockey. De var alltid storfavoritter og vant alt.
En amerikansk trener plukket, gjennom en rekke omfattende psykologiske tester, ut en gruppe unge, talentfulle ishockeyspillere med ett mål for øye, å vinne olympisk GULL. Eksperter mente det var et umulig projekt. De unge ishockeyspillerne var disiplinerte, treningsvillige, og visualiserte kampen om Gull regelmessig. De trente knallhardt. De var/ble gode som enkeltindivider, og som lag ble de en uslåelig kraft. De visualiserte seier i hodet før finalen. De vant gull. MIRACLE ON ICE.
Hei, å vinne ett gull eller få en toppkarakter er flotte mål, men bør man ikke også ha et mestringsmål i tillegg til resultatmålet f.eks “Før juni 08 skal jeg ha løpt minst fire ganger i uka i et halvt år, og gjennomført halvmaraton på tiden 1.30.”. Er det, med andre ord, fornuftig å mixe resultatmål og mestringsmål slik som i eksempelet over???
Forresten, ingen tvil om at du er kongen av motivatorer i Norge!