Ingen blir bedre av kjeft.
Marit Breivik: “Ingen blir bedre av kjeft.”
Tenk om norske fotballtrenere kunne lære litt av Marit Breivik.
For åpen scene, midt i beste TV sendetid klager trenerne på sine spillere i eliteserien.
Spillende trener, Martin Andresen i Vålerenga slakter medspillere. Direkte TV-bilder viser et ansiktsuttrykk og kroppspråk som kan skremme vettet av hvem som helst. Fotball ser ikke gøy ut.
Trener Ketil Rekdal i Ålesund kritiserer sine egne med: “en prestasjon av mine spillere å tape mot Bodø-Glimt”. For ikke mange uker siden fikk en Ålesund-spiller kjeft på direkten så ljomet i hele Norge.
Andresen og Rekdal er desverre ikke alene. Mange eksempler kan hentes frem. Det verste er at en rekke trenere i aldersbestemte klasser ser “og lærer” Etter å ha vært “far”, på sidelinja – og faktisk også tilstede på det flotte arrangementet Norway Cup på Ekeberg ved flere anledninger er en rekke skremmende situasjoner mellom trener/utøver opplevd.
Er Viking, Ålesund, Vålerenga blitt bedre med lederstilen?? Det er interessant at en profesjonell fotballjournalist i Aftenposten (Robert Veiåker Johansen ??) for noen uker siden kritiserte kvaliteten på norsk fotball til å være så dårlig at han vurderte om det var verdt å kaste bort fritiden på det.
Hva med forbilderollen? Skal det ikke kjeftes ? Skal ikke utøvere, medarbeider, barn tåle kritikk.? Skal ikke Synnøve Svabø ha kritikk for det de fleste mente, at hun ødela hele GrandPrix-festen fra Moskva med med sine slurvete kommentarer ?
Selvfølgelig kan det kjeftes og kritiseres. Taushet er det verste for en medarbeider , et barn, en idrettsutøver eller radioreferent. Kjeft/kritikk skal gis direkte til vedkommende der og da, ikke på et fellesmøte i slutten av uke. Kjeft/kritikk skal gis internt, ikke bli utlevert i media. Det er mange måter å si at man ikke er fornøyd på.
Ros skal også gies der og da, men ROS kan godt gjentas på fellesmøte eller til media.
Kjeft skal gå på sak, ikke på person.:
” jobben du gjorde var for dårlig, du er bra – jeg tror på deg, prøv igjen – neste gang klarer du det”
De trenere som virkelig har skapt internasjonale resultater i Norge tilhører ikke kjefte/smell-kulturen. Heller tvert imot: De har satt krav, skapt trygghet, kritisert på sak, gitt ros til person, skapt “tro-kultur” og motivert utøvere til ekstreme prestasjoner.
Våre flotte håndballjenter er ikke Verdens-, europa- og olympiske mestere fordi de har fått mye kjeft…
Vår fantastiske spydkaster Andreas Torkildsen kaster ikke spydet til 2 stk OL-gull av frykt for kjeft, nei han kaster spydet av ren idrettsglede.
Jeg vil bare minne om BESTEMORS LOV:
” GI BARNA KJÆRLIGHET NÅR DE MINST FORTJENER DET”
Nyt maiværet.. Egil.